Naturmaterialer

Naturfibrene har gjennom sin opprinnelse og evolusjon utviklet sine helt unike egenskaper for en genuin funksjonalitet. Dette gir den optimale komfort og velvære, hvilket ikke kan oppnås verken med kunstige- eller syntetiske fibre. Naturfibre betegner de tekstilfibrer som forekommer i fiberform i naturen. De inndeles etter sin opprinnelse; animalske fibrer, vegetabilske fibrer og mineralfibrer. Naturfibre er en fornybar ressurs og kan produseres med enkel og miljøvennlig teknologi. Produksjonen kan være svært bærekraftig og gi inntekter til mange mennesker, spesielt i utviklingsland. Dette er en bakgrunn for at FN utropte 2009 til internasjonalt naturfiberår.

Animalske- / Zoologiske- / Dyrefibre

For øvrig brukes ull og hår fra mange arter av kamel og geit, sau og naut (= storfe og fjørfe) og angorakanin. Fibrer fra silkespinnende insekters kokonger hører også med. Skiftende klima og varierende temperaturer har gitt de animalske fibre; bl.a. merinoull, silke, angora og kasjmir, sine helt spesielle kvaliteter:

• Rask absorbering av fuktighet. Opptil 1/3 av deres egen vekt, uten at det føles fuktig.
• Helsebringende pga. evnen til å gi en jevn kroppstemperatur
• Høy isolerende effekt, selv i våt tilstand.
• Selvrensende evner. Konsentrerte proteiner frastøter smuss og nøytraliserer lukt.
• Mikrofiberanatomi. Gir høy motstand mot skitt.
• Derav lav vasketemperatur som sparer energi.
• Elastiske fibre gjør at det krøller mindre.
• Mykt og glatt, som et ekstra beskyttende lag for huden.
• Fornybar og nedbrytbar ressurs.

Vegetabilske- / Botaniske- / Plantefibre

Plantefibre er langstrekte planteceller, enten vedfibre (fra stammer og stengler), hardfibre (fra blad og frukt) eller frøhårfibre (fra bomulll, kapok, myrull). Blant botaniske naturfibre har vi for eksempel ved: lin, bambus, jute - hard: hamp, kokos, ramie, manila, - frø: bomull og kapok. Av naturfibrene er det frøfibrene som er enklest å foredle og spinne til tynt, fint, sterkt garn. Vedfibre og hardfibre må gjerne frigjøres fra annet cellevev gjennom en foredlingsprosess - enten lang bløtlegging, luting eller råtning, slik at pektinet som binder fibrene sammen løsnes opp i gjæringsprosessen, for siden slås, tvinnes eller spinnes sammen.

Mer detaljert info følger snart!